Hvorfor er det bare feite gamle gubber her? - Del 2

I går presenterte vi første artikkel om økta vår med fokus på rekruttering, og utfordringene med ulike miljø med ulike ønsker for utviklingen av supporterkulturen på norske tribuner. Det kan du lese mer om her

Her ønsker vi å presentere de to siste casene, og svarene på disse, for å opprettholde fokuset på dette viktige temaet for utviklingen av en fortsatt god supporterkultur i Norge.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 3

Dere utgjør styret i en norsk supporterklubb. Det er ingen konflikt mellom ulike miljø innad i supporterklubben, men dere sliter med medlemsfrafall og lite rekruttering. De fleste som melder seg inn er av forholdsvis høy alder. Dere har hatt en undersøkelse blant tidligere medlemmer om hvorfor de melder seg ut, og de sier at det er mer attraktivt å se kampene på tv. De synes ikke stemningen er god nok på tribunen til å velge det over sofaen, og de føler at styret ikke har vært villig til å ta i mot forslag til nye tiltak og å la folk få bidra til å bedre stemningen. Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for nye medlemmer, og da spesielt yngre krefter? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Man ser umiddelbart at denne casen er ganske lik den forrige, men her er det snakk om at en del medlemmer har forsøkt å finne seg til rette i miljøet og meldt seg ut igjen. De peker ganske spesifikt på at det er stemningen på tribunen, og muligheten til å bidra til denne som er ankepunktet. I motsetning til i forrige case der folk savnet noe mer enn å møtes på kamp, så er det altså her fullt fokus på å la flest mulig få bidra til bedre stemning på kampdag.

Her er svarene fra våre deltakere:

* Man må være villig til å gjøre endringer. Man må finne nye måter å gjøre ting på, som gjerne er mellomløsninger basert på dagens situasjon. Alle må få muligheten til å påvirke

* Man må skape en god kultur for inkludering. Sørge for at alle er velkomne.

* Man kan oppsøke skoler/idrettslag og vise filmer om hvordan supportermiljøet og tribunekulturen faktisk er. Holde foredrag om tribunekultur og samholdet i supporterklubben.

* Det kan innføres støtteordninger for å få med folk på feltet. For eksempel i form av å dele ut billetter, 2 for 1, ta med en venn på kamp.

* Det er viktig å få frem det visuelle i en rekrutteringssituasjon. Flagg, pyro, dans og hopp. Har man fokus på det visuelle på tribunen kan dette også skape muligheten for kule filmer som brukes på "markedsføring" av supporterklubben.

* De unge tiltrekkes av tribuneliv, og gjerne mot ultrasgrupperinger. Man må sørge for at de grupperingene føler seg "med".

* Man kan arrangere tifokvelder

* Man kan skape undergrupper for yngre

* Man kan sette opp en "ungdomsbuss" når man skal på tur

* Man kan samarbeide med klubben, få de til å komme på besøk

* Samarbeid med ungdomsgrupper rundt om i de lokale klubbene

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 4

Dere utgjør kjernen i en alternativ gruppering som har fått etablere dere og nå sitter med flertallet i styret i den lokale supporterklubben. Dere er godt likt av fotbalklubben, og det er ingen større konflikter der. Men dere representerer nå en større supporterklubb der ikke alle deler deres syn på supporterkulturen, eller er like ivrige som dere. Mange sier de ikke lengre føler seg hjemme i supporterklubben, og ønsker noen tiltak for å se at supporterklubben fortsatt er for «alle». Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for alle medlemmer? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Her er altså utfordringen snudd litt "på hodet". Men dette beskriver nok en situasjon som også er mer og mer vanlig i supporter-Norge. Mange steder har de yngre ropt høyt og tydelig, og tatt til seg makt i sin lokale klubb. Det er også viktig for å bygge en fremtid at yngre krefter får lov til å ta over. Da oppstår situasjonen som beskrevet over. Det er fortsatt en del gamle travere igjen som har lagt ned mye innsats for å komme dit man er i dag. Disse skal det også tas hensyn til.

Her er de svarene vi fikk:

* Punkt nummer en er kommunikasjon. Sørg for at alle parter blir hørt og kommuniserer med hverandre.

* Det neste punktet er inkludering. Alle må få en mulighet til å delta i de valg som blir tatt, og i de aktiviteter man har i felleskap.

* En god ide er å arrangere et medlemsmøte der alle får si sine meninger, og der man prøver å finne en løsning i felleskap på de uenigheter man måtte se på veien mot det felles målet man har.

* Det er også en god ide å velge en sentral leder på feltet, som styrer tribunen og alle forholder seg til

* En ide kan også være å dele feltet opp i ulike deler for de ulike undergruppene og de ulike miljøene som finnes, slik at alle har sin plass på feltet.

* Man kan arrangere noen felles arrangementer for å skape sosial omgang utenfor kamp

* Man kan utarbeide en felles tribuneoversikt/plan som bidrar til at alle har kjennskap til tribunekulturen

Da var vi ved veis ende. Er det noe du vil at vi skal presisere, eller vil at NSA skal jobbe videre med? Gi gjerne beskjed til oss i styret i så fall. På samme måte synes vi det er viktige at de ulike medlemsklubbene jobber videre med dette. Har man ikke rekrutteringsproblemer akkurat nå, så er det uansett ikke feil å være forberedt når det kreves at man setter inn tiltak. Eller så kan man sette seg ned og se på hva man faktisk gjør riktig, og så sørge for å opprettholde de strukturene og dele dem videre. Vi er alle tjent med en best mulig tribunekultur i hele Norge. Selvfølgelig skal vi vinne på tribunen selv, men det er mye morsommere å vinne mot god motstand.

Måtte alle sammen bidra til at 2017 blir et toppår for norsk tribunekultur!

© 2017 Norsk Supporterallianse